ET INNLEGG OM BRUK AV BLOGG TIL PRESENTASJON OG REFLEKSJON - LÆRING

Krokan (Krokan 2012) sier den store forskjellen mellom publisering  på blogg og et LMS er  at bloggen er åpen. Dermed kan også andre lese hva den som publiserer skriver og kan respondere på det ved å gi direkte feedback, man har noen ganger  et spørsmål av teknisk karakter som besvares i løpet av minutter. Det at tekster ligg åpent på bloggen din gjør kanskje at du er mer nøye med hva du skriver med det som følge at du tas mer seriøst i det åpne rom. Sosial medier innfører nettverk og åpenhet som arenaer læring. Det gir mulighet til å lære på andre måter fordi det er så mange læringsressurser tilgjengelig på nett. Innslaget av direkte  lærerestyrt opplæringe blir mindre og en finner lærestoff utenfor klasserommet uavhengig av lærer og skole noe som betegner overgangen fra å lære i samme tempo til  å lære i eget tempo. Den motiverte og dedikerte elev vil oppleve raskere progresjon enn mindre motiverte. Spørsmålet Krokan stiller er hvordan dette håndteres dersom klassen fremdeles skal være viktig i den organiserte læringen i skolen. På mange måter kjennetegnes skolen ved  kollektiv undervisning som betyr at læreren som skolens viktigste ressurs er den som bestemmer framdrift , hva hva en jobber med, når og på hvilken måte. Det er et poeng hos Krokan at ressurser i sosiale medier åpner for å gå fra kollektiv til individuell eller sosial læring og fra lærerledet til nettverksledet læring. Krokan sier at ungdom som spiller nettbaserte dataspill lærer på denne måten, øver opp  ferdigheter som setter dem i stand  til å mestre ett nivå i spillet, får de stadig vanskeligere utfordringer . Framdriften er avhengig av hvor mye de øver, instruksjonene de får og hvor mye erfaring de har fra lignende situasjoner sier Krokan (Krokan, Bergen,  2012:65) og tenker vel Vygotsky og" den proksimale utviklingssonen" - som defineres som utfordringer eleven ikke er i stand til å løse alene, men som kan løses med litt hjelp. Eleven vil med litt hjelp kunne løse oppgaven selv uten hjelp, dette er også involvert i par-læring, der en med-elev kan vær "stillas" for den andre, og på en måte bli den Signifikante Andre (elev) for eleven.  Krokan  viser til at sosialkonstruktivistisk læringsteori  har som utgangspunkt at  vi lærer gjennom samhandling med andre  og viser eksplisitt  til Vygotsky  som viktig premissgiver for utviklingen av dette læringssynet, men kanskje først og fremst Berger og Luckmanns (1966) innflytelsesrike bok "The Social Construction of Reality". I følge Krokan er en nøkkel i forståelesn  av hva som skjer i samfunnet rundt oss, hvilken rolle tegn og språk har i vår sosiale konstruksjon av virkeligheten. Språket konstituerer veden akkurat som sjakkregler konstituerer spillet sjakk og pokerregler poker. Samfunn kan forstås som en objektiv virkelighet, men vi kan bare fatte den gjennom  vår persepsjon og ved å skape vår egen subjektive virkelighet. For at samfunnet skal fungere på en hensiktsmessig måte, må vi ha en type felles forstelse  eller i det minste overlappende subjektive virkeligheter som konstrueres språklig eller diskursivt, det vil si at det er gjennom argumentasjon , forklaringer og refleksjon at mer tilfredstillende beskrivelser og relasjoner oppstår. For eksempel vil  uenighet innløses argumentativt,  ved at det beste argumentet vinner. Det er dette konstruktivismen påtar seg når spørsmålet om hvordan sosial orden er mulig, skal forklares. Krokan viser til at det finnes flere varianter av konstruktivisme, for eksempel Piaget og kongniv konstruktivisme, der elementer fra den kognitive pedagogikken knyttes til sosial interaksjon, og til at læring som  noe som paradigmatisk foregår med utgangspunkt i den enkelte som skal lære. Rent pedagogisk  involverer dette bruk av gruppearbeid, diskusjoner og andre former for samhandling som er "idealtypisk" for sosialkonstruktivistisk teori og metode, der kunnskap (mening?) oppstår  igjennom samhandling . Læring i denne forstand er noe som skjer på initiativ fra den den som søker læring og på hennes premisser. Krokan nevner ikke soialbehavioristen George Herbert Mead her (1934), men  Berger og Luckmann står i gjeld til  klassikeren Mead som nok ville kunne mene at (nettopp) læreren må  bli den Signifikante Andre for eleven i den digitale hverdagen. Undersøkelser viser at dette i elevens livsverden er en elev eller noe/noen utenfor LMS- eller klasserommsuniverset. Læreren må risikere mer gjennom kontrollert utprøving og feiling i ulike digitale formater, men  situasjonen er vel at mange av oss heller er litt bakpå, og at elevene våre oppdager at vi ikke har grepet og bare gjentar oss selv, mens elevene er alle andre steder. Blogg som verktøy og format  framstår i denne sammenhengen som en grei måte å presentere og reflektere over egne utprøvinger med elever. Jeg må rett og slett ut av LMS- og/eller klasserommet for å dele mine erfaringer og finne den signifikante andre. Det vil fortsatt være innslag av kollektivlæring i skolen men innslagene av  individuell eller sosial læring må bli større. Overgangen fra  lærerledet til nettverksledet læring, vil på kort sikt oppleves både krevende og frustrerende, men i det mellomlange og lange perspektivet, vil vi vel bare kunne risikereå møte en mer motivert  og dedikert elev som har lært at mening og kunnskap  er noe den enkelte skaper selv i møtet med ulike betydningsfulle andre  i et rom som er større enn klasserommet og der læreren ikke er konge. I en læringsarena av dette slaget vil oppdragelse i medborgerskap og medvirkning, være svært sentralt som vilkår for utvikling av delingskultur og individuell vekst og utvikling. Og blogging om dette, naturligvis. Blogg er viktig medium i en delingskultur. Den bare tar 5 minutter å opprette og er gratis. Da vil man kunne eksponere seg i et offentlig rom som langt overskrider LMS-rommet og klasserommet. Som lærer reflekterer man over ulike grep man gjør i egne undervisning, men også de av oss som følger godt med på nettlæring deler gjerne de viktigste nyhetene man kommer over, hevder Krokan. Som kilde til informasjon og idemyldring synes blogg som medium, som en svært viktig kilde, først og fremst fordi formatet er så enkelt som presentasjon og refleksjon, og fordi  læring raskt oppstår i møtet med andre bloggere, får være oppsummeringen.