I følge sosialkonstruktivistisk læringsteori lærer vi gjennom samhandling med andre (Krokan 2012). Et anliggende hos deg er at for å skape et godt læringsmiljø må tudentene etablerer personlige læringsnettverk som legger til rette for reell samhandling. I studier på nett er dette mer krevende etter som studentene er spredt geografisk, og ikke har samme arena for etablering av nettverk som campusstudenter, flere nettstudenter gir også uttrykk for at det er ensom å være nettstudent. For å hjelpe studentene i etableringen av læringsnettverk har dere anvendt synkrone nettsamtaler på Adobe Connect. I begynnelsen av studiet der du som kullkoordinator har avholdt gruppevise møter med studentene i tilknytning til undervisningen i studiemetodikk. Det tror jeg også er et viktig grep, som jeg vil adoptere i høst.

Du siier dere hadde trøbbel med teknologien og at studentene hadde ulik digital kompetanse og at også du som lærer møtte utfordringer i bruken, dessuten var det krevende å skape den naturlig samtalen der alle deltakerne var med. Det er et poeng hos deg at flere syntes det var ubehagelig å møtes på denne måten, at det opplevedes som lkrevende å få i gang samtale med dem. Andre, sier du, var mer fortrolig med nettsamtaler (hadde brukt Skype privat). Utfordringen her var å styre samtalen, sånn at alle ble involvert. Etter hvert ble studentene mer trygge i situasjon og samtalen ble mer naturlig. Studentene var positive til at de både kunne se og høre medstudentene og lærer. Som lærer følte opplevede du å bli bedre kjent med studentene, enda til bedre enn når du møtte studentene i klasserommene på campus.Dette bare inspirerer meg til å sette i gang. Takk for formidling av viktig erfaringsdata!