Evidensbasert kunnskap eller kunnskap som "virker" det er det som gjelder nå?!
Eller som Tone Kvernbekk sier i ingressen sin og som jeg trenger 4 respondenter på:

"Det er et krav i tiden at forskere skal produsere kunnskap som «virker», det vil si
at den bringer resultater som kommer elevene til gode. Teorien får da verdi først
og fremst når den kan omsettes til praksis i klasserommet. Men selv om vi trenger
denne formen for teori, fins det også andre oppgaver som teorien kan hjelpe oss med,
for eksempel rene beskrivelser av hva som skjer og hvorfor det skjer. Gapet mellom
teori og praksis er da ikke et problem, men snarere et rom der refleksjon kan skje."

Teorier som virker fordi de kan omsettes til praksis i klasserommet er noe
vi praktikere hele tiden jakter på, derfor tester vi ut  i nettsamtaler med elever, kollegaer
eller medstudenter på kurset vårt  i nettpedagogikk, hvor jeg har lært mye fra blogginnleggene
og fra Voicethread-oppgaven.

I denne oppgaven som her artikulerer seg reflekterer jeg over "nettsamtalen spillerom" med utgangspunkt noe jeg har lest (se over) og sammen med erfaringer jeg har som lærer og nå studentkoblet til muligheten Web 2.0 gir.

Multimodalitet tror jeg er noe av svaret. Vi jobber ofte i tekstformatet. Tekstens mening er blant annet betinget ikke bare av teksten selv, men også av den kulturelle og sosiale sammenhengen den er situert i. Å kommunisere med andre er en dynamisk prosess. Involvert her er en løpende tolkning av tegnkombinasjoner under skiftende kontekster, slik hermeneutikken er opptatt av, det vil si mangfoldet av tolkningsmuligheter. Det finnes mange tolkningsmuligheter og noe modeller (tolkningsmodeller) baserer seg ikke på at et stykkke informasjonsinnhold skal fraktes fra en sender til en mottaker. De fleste prøver å anskueliggjøre at kommunikasjon er en prosess som kontinuerlig går i begge retninger og mellom alle leddene. Det legges dessuten vekt på fortolknigsprosessen. Den meningen som gripes er ikke nødvendigvis sammenfallende med det intenderte budskapet. Mening er noe som oppstår i en kontekst, den er der ikke som noe konstant uforanderlig størrelse, men skifter både etter deltaker, tid og sted. Hermeneutikere (les: tolkningsteoretikere, opprinnelig folsom drev med religionseksegese eller tolkning av bibelske tekster) peker på at deltakerne må "forhandle" med teksten for at den skal (av)gi mening. Dette er noe som skjer som kontinuerlig  interaksjonsprosess. Leseren ser teksten i et skiftende perspektiv , slik at helheten forstås på grunnlag av delene og motsatt. Vi snakker gjerne om "den hermeneutiske sirkel". (Hoem og Schwebs 2010:62).

Med dette som bakgrunnshorisont, vil jeg denne oppgaven handle om nettsamtalens spillerom. Det vil altså være noen variabler som spiller med i dannelsen av mening i dette rommet. For eksempel det at fenomener som skal hånderes i form av avsendt budskap til mottaker, gripes og tolkes med utgangspunkt i hver enkelt deltakers erfaringer.

Web 2.0 gir altså muligheten til overskride tekstens begrensninger gjennom å utsette studenten for et multimodalt læringsmiljø, der muligheten er tilstede - både synkront og asynkront - for oppklaringer av typen nettsamtale og øvelser og eller faglig samhandling på sosiale medier.

Det som ligger meg nærmest på hjerte her, fant jeg i en kommentar på bloggen til Grethe Dillern, der hun  i en kommentar jeg gav til hennes blogginnleg på nettsamtalens spillerom", var at et vilkår for suksess for nettstudenter, synes være at de trenger opplæring i å lære og lære. Omvendt undervisning trenger en metodisk innføring som overskrider det rent teknikale ved bruk av PLSer og didgitale verktøy. Det er en ny læringskultur du skal tre inn i som nettstudent, og mye skal skje før du slippes på nett så å si, deretter vil mye dreie seg om forskjellige didaktiske grep innenfor mulighetsrommet til nettsamtalen.

Jeg tenker meg her noen konkrete tiltak eller grep for å lykkes bedre med å utnytte dette spillerommet, der jeg tror opplæring i gjensidighet og eller gjensidige forventninger er sentralt. Det samme er likeverdighet eller symmetri i relasjonen (assymetriske relasjoner duger ikke på nett heller, på nett er vi hverandres ressurser), etterrettelighet, det at du leverer i forhold til plan, at du våger å risikere noe ved å stille spørsmål og så burtetter. Reaksjoner mottas!!!

I følge sosialkonstruktivistisk læringsteori lærer vi gjennom samhandling med andre (Krokan 2012). Et anliggende hos deg er at for å skape et godt læringsmiljø må tudentene etablerer personlige læringsnettverk som legger til rette for reell samhandling. I studier på nett er dette mer krevende etter som studentene er spredt geografisk, og ikke har samme arena for etablering av nettverk som campusstudenter, flere nettstudenter gir også uttrykk for at det er ensom å være nettstudent. For å hjelpe studentene i etableringen av læringsnettverk har dere anvendt synkrone nettsamtaler på Adobe Connect. I begynnelsen av studiet der du som kullkoordinator har avholdt gruppevise møter med studentene i tilknytning til undervisningen i studiemetodikk. Det tror jeg også er et viktig grep, som jeg vil adoptere i høst.

Du siier dere hadde trøbbel med teknologien og at studentene hadde ulik digital kompetanse og at også du som lærer møtte utfordringer i bruken, dessuten var det krevende å skape den naturlig samtalen der alle deltakerne var med. Det er et poeng hos deg at flere syntes det var ubehagelig å møtes på denne måten, at det opplevedes som lkrevende å få i gang samtale med dem. Andre, sier du, var mer fortrolig med nettsamtaler (hadde brukt Skype privat). Utfordringen her var å styre samtalen, sånn at alle ble involvert. Etter hvert ble studentene mer trygge i situasjon og samtalen ble mer naturlig. Studentene var positive til at de både kunne se og høre medstudentene og lærer. Som lærer følte opplevede du å bli bedre kjent med studentene, enda til bedre enn når du møtte studentene i klasserommene på campus.Dette bare inspirerer meg til å sette i gang. Takk for formidling av viktig erfaringsdata!

Et innlegg der jeg står mer fritt

Nordland fylkeskommune fylte for noen år siden skolene med PC`er og trådløst bredbånd og LMS`en it`sLearning. Det har ikke gått helt bra for elevene er ikke der de skal være, men på sosiale medier.
Det er krevende å sikre det vi vanligvis forstår som faglig IKT-bruk i våre klasserom. Det er derfor viktig at læreren har fokus på kvalitetssikring av digitale læringsressurser (DLR)  koplet til kompetansemålene i faget.Selv har jeg noe erfaring med bruk av NDLA som jeg mener layoutmessig sikrer en nærmere forbindelse mellom faglig IKT-bruk, den fagdidaktiske dimensjonen  (fagets egenart) , det multimodale  (digital dimensjon)  og vurderingsaspektet (vurderingsdimensjonen). Krumsvik er opptatt av at alle disse har betydning for valg av DLR. Felles for alle fag er at når elevene vurderes i faget , vil dette i stadig større grad  skje gjennom det spesifikk faget sin digitale sjanger som forutsetter at spesielt elevene mestrer den fagspesifikke bruken av digitale verktøy i  det aktuelle faget, og det er dette som ligg i at bruk av digitale verktøy skal integreres på fagene sine premissser. Krumsvik viser til PISA-studien (OECD 2011), som gir indikasjoner på at en del elever (spesielt gutter) ikke mestrer den fagspesifikke bruken godt nok og slik får vansker med å navigere faglig stødig innenfor fagene sine digitale sjangrer. For å få dette til må en  som lærer utfordre sin læringsteori og gjøre teknologien til en aktiv dimensjon ved læring. For eksempel ved at en setter  den som skal lære og måten dette foregår på i sentrum. Et viktig vilkår her er å bli en lærer med større verktøykompetanse. Hvordan dette skal foregå i praksis handler mye om læreren men også om eleven er bærer av grunnleggende ferdigheter når han møter i videregående opplæring. Vi forutsetter at grunnleggende ferdigheter er etablert i grunnskolen.

En digital læringsressurs nyttig for meg

http://www.vox.no/Grunnleggende-ferdigheter/Tester-og-kartlegging/Digitaltesten/

Testen er diagnostisk og passer for voksne som trenger å heve sine grunnleggende digitale ferdigheter. Den tar for seg vanlige oppgaver som er aktuelle både i arbeidslivet og som samfunnsborger. Den kan anvendes til å teste læringsutbyttet etter et kurs digital basiskompetanse.

En video fra YouTube

http://www.youtube.com/watch?v=MsULiNabrY8
Video  ikke spesielt egnet for noe særskilt fag jeg gir opplæring i, men den forteller svært instruktivt og presist hva en blogg er eller kan være eller ikke trenger å være. Jeg mener absolutt den er interessant for nettlæring. Tipper elever lett vil identifisere seg med disse flinke og morsomme jentene.

ET INNLEGG OM BRUK AV BLOGG TIL PRESENTASJON OG REFLEKSJON - LÆRING

Krokan (Krokan 2012) sier den store forskjellen mellom publisering  på blogg og et LMS er  at bloggen er åpen. Dermed kan også andre lese hva den som publiserer skriver og kan respondere på det ved å gi direkte feedback, man har noen ganger  et spørsmål av teknisk karakter som besvares i løpet av minutter. Det at tekster ligg åpent på bloggen din gjør kanskje at du er mer nøye med hva du skriver med det som følge at du tas mer seriøst i det åpne rom. Sosial medier innfører nettverk og åpenhet som arenaer læring. Det gir mulighet til å lære på andre måter fordi det er så mange læringsressurser tilgjengelig på nett. Innslaget av direkte  lærerestyrt opplæringe blir mindre og en finner lærestoff utenfor klasserommet uavhengig av lærer og skole noe som betegner overgangen fra å lære i samme tempo til  å lære i eget tempo. Den motiverte og dedikerte elev vil oppleve raskere progresjon enn mindre motiverte. Spørsmålet Krokan stiller er hvordan dette håndteres dersom klassen fremdeles skal være viktig i den organiserte læringen i skolen. På mange måter kjennetegnes skolen ved  kollektiv undervisning som betyr at læreren som skolens viktigste ressurs er den som bestemmer framdrift , hva hva en jobber med, når og på hvilken måte. Det er et poeng hos Krokan at ressurser i sosiale medier åpner for å gå fra kollektiv til individuell eller sosial læring og fra lærerledet til nettverksledet læring. Krokan sier at ungdom som spiller nettbaserte dataspill lærer på denne måten, øver opp  ferdigheter som setter dem i stand  til å mestre ett nivå i spillet, får de stadig vanskeligere utfordringer . Framdriften er avhengig av hvor mye de øver, instruksjonene de får og hvor mye erfaring de har fra lignende situasjoner sier Krokan (Krokan, Bergen,  2012:65) og tenker vel Vygotsky og" den proksimale utviklingssonen" - som defineres som utfordringer eleven ikke er i stand til å løse alene, men som kan løses med litt hjelp. Eleven vil med litt hjelp kunne løse oppgaven selv uten hjelp, dette er også involvert i par-læring, der en med-elev kan vær "stillas" for den andre, og på en måte bli den Signifikante Andre (elev) for eleven.  Krokan  viser til at sosialkonstruktivistisk læringsteori  har som utgangspunkt at  vi lærer gjennom samhandling med andre  og viser eksplisitt  til Vygotsky  som viktig premissgiver for utviklingen av dette læringssynet, men kanskje først og fremst Berger og Luckmanns (1966) innflytelsesrike bok "The Social Construction of Reality". I følge Krokan er en nøkkel i forståelesn  av hva som skjer i samfunnet rundt oss, hvilken rolle tegn og språk har i vår sosiale konstruksjon av virkeligheten. Språket konstituerer veden akkurat som sjakkregler konstituerer spillet sjakk og pokerregler poker. Samfunn kan forstås som en objektiv virkelighet, men vi kan bare fatte den gjennom  vår persepsjon og ved å skape vår egen subjektive virkelighet. For at samfunnet skal fungere på en hensiktsmessig måte, må vi ha en type felles forstelse  eller i det minste overlappende subjektive virkeligheter som konstrueres språklig eller diskursivt, det vil si at det er gjennom argumentasjon , forklaringer og refleksjon at mer tilfredstillende beskrivelser og relasjoner oppstår. For eksempel vil  uenighet innløses argumentativt,  ved at det beste argumentet vinner. Det er dette konstruktivismen påtar seg når spørsmålet om hvordan sosial orden er mulig, skal forklares. Krokan viser til at det finnes flere varianter av konstruktivisme, for eksempel Piaget og kongniv konstruktivisme, der elementer fra den kognitive pedagogikken knyttes til sosial interaksjon, og til at læring som  noe som paradigmatisk foregår med utgangspunkt i den enkelte som skal lære. Rent pedagogisk  involverer dette bruk av gruppearbeid, diskusjoner og andre former for samhandling som er "idealtypisk" for sosialkonstruktivistisk teori og metode, der kunnskap (mening?) oppstår  igjennom samhandling . Læring i denne forstand er noe som skjer på initiativ fra den den som søker læring og på hennes premisser. Krokan nevner ikke soialbehavioristen George Herbert Mead her (1934), men  Berger og Luckmann står i gjeld til  klassikeren Mead som nok ville kunne mene at (nettopp) læreren må  bli den Signifikante Andre for eleven i den digitale hverdagen. Undersøkelser viser at dette i elevens livsverden er en elev eller noe/noen utenfor LMS- eller klasserommsuniverset. Læreren må risikere mer gjennom kontrollert utprøving og feiling i ulike digitale formater, men  situasjonen er vel at mange av oss heller er litt bakpå, og at elevene våre oppdager at vi ikke har grepet og bare gjentar oss selv, mens elevene er alle andre steder. Blogg som verktøy og format  framstår i denne sammenhengen som en grei måte å presentere og reflektere over egne utprøvinger med elever. Jeg må rett og slett ut av LMS- og/eller klasserommet for å dele mine erfaringer og finne den signifikante andre. Det vil fortsatt være innslag av kollektivlæring i skolen men innslagene av  individuell eller sosial læring må bli større. Overgangen fra  lærerledet til nettverksledet læring, vil på kort sikt oppleves både krevende og frustrerende, men i det mellomlange og lange perspektivet, vil vi vel bare kunne risikereå møte en mer motivert  og dedikert elev som har lært at mening og kunnskap  er noe den enkelte skaper selv i møtet med ulike betydningsfulle andre  i et rom som er større enn klasserommet og der læreren ikke er konge. I en læringsarena av dette slaget vil oppdragelse i medborgerskap og medvirkning, være svært sentralt som vilkår for utvikling av delingskultur og individuell vekst og utvikling. Og blogging om dette, naturligvis. Blogg er viktig medium i en delingskultur. Den bare tar 5 minutter å opprette og er gratis. Da vil man kunne eksponere seg i et offentlig rom som langt overskrider LMS-rommet og klasserommet. Som lærer reflekterer man over ulike grep man gjør i egne undervisning, men også de av oss som følger godt med på nettlæring deler gjerne de viktigste nyhetene man kommer over, hevder Krokan. Som kilde til informasjon og idemyldring synes blogg som medium, som en svært viktig kilde, først og fremst fordi formatet er så enkelt som presentasjon og refleksjon, og fordi  læring raskt oppstår i møtet med andre bloggere, får være oppsummeringen.